Disse styggfine brikkene fikk jeg av svigermor. Jeg ser for meg at det kan gjøre seg godt som putetrekk sammen med et grønt eller brunt stoff i sofaen i stua. Det tror jeg til og med mannen min kan gå med på... han er nokså skeptisk til disse 70-talls farge-og-mønster-bombene jeg dåner av.
Denne brikken er veldig søt, synes jeg, særlig den sarte turkisfargen er fin. Men den passer liksom ikke inn hos oss alikevel. Den blir for blondete og nusselig til at jeg blir fortrolig med den...
Jeg har en forkjærlighet for gamle, hvite stoffer. Jeg klarer ikke kvitte meg med dem, selv om de er fillete og reparert. Tenk at de satt og lappet laknene for hånd! Putetrekket med knapper trukket med stoff er så delikat og fint.
PS: jeg ser nå at jeg burde ha strøket noen av stoffene, men det får da være måte på, ikke sant?
Pin It Now!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar