18. mai-tale

En av verdens heldigste fireåringer!

Festdag betyr ofte stressdag hos oss. Vi er UTROLIG dårlige på å gjøre alt klar dagen før, og det betyr at det skal strykes, bades, pyntes og stelles i tillegg til alt det andre man må gjøre før man kan gå pyntet ut døra. Det blir lett mas og krangel av slikt. Og mange formaninger om å stå stille, ikke krølle, ikke dra ut hårstrikker, ikke grise, ikke komme inntil bilen (som selvfølgelig ikke er nyvasket)... i går stressa vi faktisk så mye at det viste seg at vi hadde god tid til toget skulle gå når vi satt klare i bilen!

E var så stolt av sin nye bunad, og gikk som "ei skolejente" i toget med flagget høyt hevet. A brakk sitt flagg, tross formaninger fra storesøster. To fine jenter. Ei som klarer å spise is og sjokolade uten å grise, og ei som danset ivrig med til underholdninga. De nære ting. Det store i det lille. Det lille i det store.

Tenk hvor god vi har det i landet vårt! Jeg lar meg stresse og blir sliten av bagateller. Vi bekymrer oss over totalt uviktige ting. Det er fint med tradisjoner og sermonier som får meg til å tenke over hvor heldig vi er!

Tenk på alle foreldrene som må legge barna sine sultne. Jeg tenker på den lille familien som bodde bak en søppelkonteiner i vårt nabolag da vi bodde i Bangladesh. Tenk på dem som må leve i krig. Tenk på barn som ikke får gå på skole, men som må jobbe for å bidra til at familien kan overleve. Tenk på alle barna som er foreldreløse på grunn av AIDS. Tenk på kvinnene som er uten rettigheter. Det er ingen grunn til at vi ikke skal sammenligne oss med land det ikke er naturlig for oss å sammenligne oss med! Vi MÅ ikke glemme det! Vi som vant i lotteriet, og får bo i dette landet!

Edit: Innleget er med i Åpent hus sitt "hele Norges manifest"-utfordring august 2011. Pin It Now!