•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

fredag 23. september 2011

Ros


Jeg blir så glad for ros! Jeg trenger ros. Jo mere ros jeg får, jo flinkere blir jeg, tror jeg. Det føles hvertfall sånn. Ros får meg til å ville yte enda bedre neste gang. Jeg får mye hyggelig tilbakemelding på jobb. Kunder som er fornøyde med det jeg har laget. Som skryter av det jeg holder på med bak disken. Som kjøper det jeg har skapt. Det er stas!


Jeg prøver å være bevisst å skryte av andre også, for det kan jo hende de synes det er like hyggelig som jeg synes...? Det trenger ikke være de store tinga som får fram de rosende komentarene heller. Har kunden min ei fin jakke eller en spesiell veske, sier jeg det til henne, og jeg har vel ikke opplevd at de ikke bli glad for komplimentet. Og i oppdragelsen av jentene prøver jeg å fokusere mer på det som er bra enn det som er negativt.

I bloggverdenen har jeg ikke den største selvtilliten. Jeg vet jo at jeg er en hverdagsblogger. Det er så mange nydelige blogger som har de mest perfekte bilder av de mest fantastiske interiørene. Der er ikke jeg, for å si det sånn... Vi bor i et hverdagshus med to viltre jenter og to voksne som heller ikke har støv på hjernen. Men jeg synes jo det er hyggelig her, og jeg synes vi har noen kule, morsomme og praktiske løsninger. Og jeg gjør morsomme bruktfunn. Og jeg liker jo slike innlegg hos andre, så jeg lar det stå til og viser fram. Jeg har ikke tid til å jobbe mye med bildene jeg legger ut, og jeg bruker bare mitt lille kompaktkamera, selv om jeg jo har både kompetansen og utstyret i hus. Men jeg vil ikke. Bloggene skal være et overskuddsfenomen, ikke nok en arbeidsoppgave som gir dårlig samvittighet. Jeg blogger når jeg har lyst og når jeg føler jeg har noe å vise fram eller fortelle. Bloggene er på en måte en dagbok. Og så er det det med denne rosen, da. Jeg blir så glad for hyggelige meldinger i kommentarfeltet! Det gir meg overskudd og lyst til å fortsette å legge ut små glimt fra mine kreative krumspring og små hverdagsglimt.

Bloggingen er en direkte årsak til at jeg hoppet i det og opprettet en Epla-butikk. Jeg lagde de første plakatene som julegaver til egne barn og mine tantebarn. Etterhvert fikk jeg bestillinger via bloggen og jeg ble oppfordret til å selge dem på Epla. Og da måtte jeg jo lage noen plakater til. Tenk hva ros utretter! (Til mandag kommer det en ny fargevariant av firkantplakatene i hus, og den dukker plutselig opp i Eplabutikken.)

Jeg blir stolt og glad når noen synes det jeg har laget er fint. Jeg blir opprømt og rødmer litt når Benedicte i Skolelyst fremhever min plakat som den fineste bokstavplakaten. Og se denne fine kommentaren hun fikk på innlegget fra Cecilie: "De er supre! Vi har begge to til vår nesten-treåring, og de har helt klart bidratt til at han nå kan alfabetet utenat :-) Utrolig fine!"
Så stolt jeg blir! Mine plakater har fremmet lærelysten til en liten gutt!


Jeg oppfordrer alle til å spre ros og komplimenter i dag! :) Og jeg sender ut et hjerte med ros(er) til dere medbloggere som er så flinke til å spre komplimenter, ros og inspirasjon. Takk!

Pin It Now!

4 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Blogging er helt klart en overskuddsgreie og noe man absolutt ikke burde føle som et ork. Jeg har også perioder hvor jeg mangler motivasjon og får et snev av dårlig samvittighet for ikke å ha postet noe givende og ikke minst for å ikke ha lagt igjen kommentarer hos andre.

Og du, tenk så kjedelig det hadde vært om alle hadde sånne retusjerte, hvite interiørbilder. Nei, takke meg til smarte hverdagsløsninger.

Stå på, du er flink og omtenksom. Komplimenter for veske, sko, kåpe osv. fra ukjente i bitikken eller på bussholdeplassen er utrolig hyggelig og jeg er sikker på at du ved å gi sånne gjør disse menneskene sin dag et stort hakk bedre. ☺

lise sa...

Ros er ekstremt motiverende, og så får vi selv passe på at vi ikke lar oss demotivere av mangelen på sådan - det betyr jo ikke at vi ikke fortjener ros selv om ikke vi alltid innkasserer like mye..

Plakatene dine er kjempeflotte, vi har et par stykker hengende. Eller, vi har en som henger og en som vi ikke er helt sikre på hvor er. :-p Sånn apropos ikke-perfekte hjem...

ReVinyl sa...

Hei Heidi!

Så fine ord du skriver idag...

Jeg er akkurat som deg. Ros gir inspirasjon, motivasjon og glede.
Prøver også å si hyggelige ting til andre når jeg tenker det inni meg. Så hærlig å se gleden hos andre når man sier fine ord til de.

Jeg har rett og slett ikke lagt ut så mye interiørbilder jeg. For jeg sammenlikner meg med folk der ute som tar så sinnsykt fine bilder. Takk for at du minner meg på at det er gleden ved å blogge som skal styre det og ikke hva andre synes...Litt feig der kjenner jeg.

Jeg er så glad for at du begynte å selge plakatene dine på Epla. De er kjempefine! Det var derfor jeg ønsket å vise de frem og skrev om de på Foreldremanualen også. Viktig å spre disse flotte, vakre, praktiske og lekne plakatene :D

Skal du på Epla sin julebasar eller?

Du, husker ikke om jeg har skrevet det før. Men er dritmisunnelig på sengene inne på barnerommet! Har dere laget de selv eller? De er bare så lekre og praktiske. Vil ha sånne her hjemme! Kan jeg få lov til å vise de bilde av sengene på Foreldremanualen?

Fin fin søndag te dæ og dine! :)
Klæm Siw

ReVinyl sa...

Hehe...gjort litt dårlig forarbeid her skjønner jeg. Skal huske å søke inne hos Foreldremanualen først neste gang ;)

Fin dag! Klæm Siw